Rådmannen innstiller ut fra en samlet vurdering av fordeler og ulemper på at det skal gis dispensasjon for  oppføring av vindmålemast. 
Ut fra de vurderinger som er gjort i saksutredningen vil rådmannen fremdeles innstille på at masta  plasseres på Gråhøgda, selv om dette er i strid med Fylkesmannens tilråding. De øvrige vilkår som  framkommer i høringsuttalelsene fra Fylkesmannen og fylkeskommunen tas til etterretning. 

Les hele innstillingen og vedtaket her:

Engerdal kommune
Saksmappe: 2010/1246-9112/2010
Saksbehandler: Bjarne Granli
Arkivkode:
Saksframlegg
Søknad om tillatelse til å sette opp vindmålemast.
Saksgang:
Utvalssaksnr Utvalg Møtedato
Formannskapet
Kommunestyret
Saksdokumenter vedlagt:
Søknad fra Austri Vind DA
Kart masteplassering
Uttalelse fra fylkesmannen i Oppland
Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune
Habilitetsvurdering-formannskapet i Engerdal

Øvrige saksdokumenter:
Bemerkning til prøvemast fra Solheim hytter og tomter
Underskriftsliste – hytteeiere ved Bergesetra
Underskriftsliste – grunneiere og medlemmer i Engerdal Fjellsameie
Innspill/klager fra: Engerdal Østfjell hytteeierforening, Tore Wold, Ada og Per Kristian Rostad, 
Kjell Teien, Arnulf Brekken, Thor Smestad, Svein Terje Berg, Rigmor Hemstad og
Halvor Stendahl, Sverre Harald Johnsen, Lars Erik Pettersen, Truls Gustavsen.

Rådmannens forslag til innstilling:
1. Austri Vind DA gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å oppføring av en vindmålemast på Gråhøgda.
2. Masta kan stå oppe i inntil 24 måneder og skal i sin helhet fjernes når måleperioden er over. Det settes som krav at tiltaket ikke skal medføre varige terrenginngrep.
3. Motorisert ferdsel i utmark i forbindelse med montering og drift/tilsyn skal begrenses til et minimum.
4. Hvis det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminne eller deres sikringssoner på 5 meter.

Bakgrunn:
Austri Vind DA har søkt Engerdal kommune om tillatelse til å oppføre en vindmålemast iKvitvola/Gråhøgda. Vindmålemasta skal stå i inntil 24 måneder og skal i sin helhet fjernes etter at måleperioden er over. 

Hensikten er å gjøre vindmålinger over en lengre periode for å vurdere muligheten for å opprette en framtidig vindmøllepark.

De har søkt om to alternative plasseringer, men presiserer at det dreier seg om oppføring av en mast. Høyden på masta er 60 meter og montering/demontering vil skje med helikopter. Det vil ikke bli nødvendig med opparbeidelse av veg eller lignende terrenginngrep, men det må påregnes noe motorisert ferdsel med snøscooter eller ATV i forbindelse med montering og drift/tilsyn med masta. Søker antyder at montering kan ta inntil 5 dager, og 1-3 årlige besøk for drift/tilsyn.

Det omsøkte området ligger i det som i kommuneplanen er betegnet som LNF 1 område.

I kommuneplanens arealdel beskrives denne type område slik:
LNF 1 (LNF-områder med særlige naturforvaltningsinteresser):
Formålet med arealkategorien er å bevare større sammenhengende naturområder der en tar vare på dyre og plantelivet, og muligheten til å ferdes i større sammenhengende naturområder. 

Tiltak som kan føre til oppstykking eller reduksjon i områdets egenart skal ikke tillates. Kommunen skal være restriktiv mht. å tillate nye tekniske inngrep (veger, kraftlinjer, master og lignende). Det skal legges til grunn svært streng dispensasjonspraksis for bygg og tiltak som ikke er tilknyttet stedbunden næring, og for løyve til motorferdsel i utmark.

I plan og bygningsloven §19-2 andre ledd står det: ”Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.”
I fjerde ledd står det videre: ”Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt…..”
Rådmannen har gjort en vurdering på om denne beskrivelsen gir grunnlag for å kunne gi dispensasjon.
Det er i teksten poengtert at kommunen skal være restriktiv mht å tillate nye tekniske inngrep som master eller lignende. Dette, sammen med ordlyden i første setningen i §19-2 andre ledd tilsier at kommunen ikke bør gi dispensasjon.
Samtidig gir neste setning, samt første setning i fjerde ledd en åpning for at kommunen kan vurdere å gi dispensasjon.

Et av de viktigste argumentene i så måte er at dette er et helt nødvendig tiltak for å kunne kartlegge vindressursene i området, og at det er et midlertidig tiltak innenfor en avgrenset og forholdsvis kort tidsperiode. Samtidig er utvikling av ren og fornybar energi, deriblant vindkraft, et nasjonalt satsingsområde for å sikre landets framtidige energibehov. En eventuell framtidig etablering av
vindkraftutbygging i kommunen kan også få en økonomisk betydning som vil kunne betegnes som en fordel ihht §19.

Rådmannens foreløpige vurdering i oversendelsesbrevet til Fylkeskommunen og Fylkesmannen var at det bør kunne gis dispensasjon for oppføring av målemast, primært på Gråhøgda. 
I rundskriv til kommunene vedrørende dispensasjon fra plan og bygningsloven kap19 står det i pkt 5.5:
”Når administrasjonen er i tvil om eller innstiller på at søknaden skal innvilges, skal saken oversendes direkte til berørte sektormyndigheter til uttalelse før saken behandles i kommunen.”
På bakgrunn av dette er saken oversendt fylkesmannen og fylkeskommunen til høring. 
Fylkesmannen i Hedmark erklærte seg inhabil i saken og Fylkesmannen i Oppland ble oppnevnt som settefylkesmann. Vi har mottatt høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland og Hedmark fylkeskommune.

Vurdering:
Det er søkt om to alternative plasseringer. Austri Vind beskriver selv grunnen for dette på følgende måte:
Austri Vind ønsker søke byggetillatelse på begge de fremlagte tomtealternativene. Det skal, selv om det gis tillatelse for begge alternativene, kun settes opp en målemast.
Bakgrunnen for at to tomtealternativer er omsøkt er:
· Det er to ulike grunneiere, og ved innsending av søknad var det ikke inngåttavtale med begge.
· Tomt på Gråhøgda gir optimal lokalisering, men ligger langt fra vei, dermed høyere
installasjonskostnad. Dessuten ligger tomten inne på uberørt grunn, noe som kan
vektlegges i en politisk behandling. En plassering på Gråhøgda vil ikke skape
store utfordringer mht synlighet fra Østfjellet.
· Tomten ved veien er også god mht vindmåling, men er også god mht at montering,
vedlikehold og eventuelle oppdrag i masten ikke krever ferdsel i utmark. Det betyr igjen en noe lavere kostnad for oss. Synlighet blir her et tema, men dette er en målemast, ikke en vindmølle. Utseendemessig er den lik den telemasten som står rett sør for Kvitvorda.
Overnevnte beskrivelse av de to tomtealternativene er relevant. Rådmannens vurdering av disse to alternativene er at en eventuell målemast burde plasseres på Gråhøgda. Søker presiserer at dette er den plasseringen som vil gi optimal lokalisering og de beste vindmålingene, og derved er deres primære ønske.  Når hensikten med tiltaket er å få gjennomført kvalitativt gode vindmålinger i området er dette et moment som rådmannen vil tillegge stor betydning. 

En plassering på Gråhøgda vil gjøre masten mer anonym for de som ferdes langs vegen over Kvitvola mot Veundåsen, og også for de som bruker selve Kvitvolaplatået og toppene på Kvitvola som utfluktsområde, samt fra selve setergrenda Veundåsen. I tillegg vil en lokalisering på Gråhøgda gjøre at denne masta ikke vil synes fra hyttefeltene i Østfjellet. 

Fra hyttefeltene vil Gråhøgda ligge bak de nesten hundre meter høyere Kvitvolknappene og en slik plassering vil fjerne argumentet om skjemmende utsikt fra hyttefeltet. Selv om Gråhøgda ligger noe lengre fra eksisterende veg vil ikke rådmannen la dette få noen avgjørende betydning. Monteringen er tenkt skje i november/desember, og det skal brukes helikopter til frakt og montering av masta. På den tida er det normalt snø og tele i dette området, og den begrensede kjøringen som er beskrevet i søknaden vil mest sannsynlig skje med snøscooter noe som gir minimal slitasje på naturen i området. Vegen over Kvitvola er ikke helårsvei og det er overveiende sannsynlig at denne uansett ikke er kjørbar med annet enn snøscooter i november/desember.
Hedmark fylkeskommune har ingen vesentlige planfaglige merknader til oppsetting av midlertidig vindmålemast. De kjenner ikke til at det er automatisk fredede kulturminner på Gråhøgda eller Kvitvola og ser det ikke som nødvendig med befaring i saken.

Fylkesmannen sier i sin uttalelse at det er momenter som taler for at dispensasjon kan gis, men ber kommunen gjøre en samlet vurdering av hvorvidt fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene jf pbl § 19.2.
Fylkesmannen ser det som svært uheldig å tillate oppføring av målemast på Gråhøgda og mener dette vil være ”et teknisk element som ”punkterer” et større sammenhengende naturområde. 
Den andre lokaliteten ligger ved vei og ut fra prinsippene om å samle inngrep vil denne plasseringen være mindre problematisk for naturforvaltningsinteressene.”
Fylkesmannen konkluderer med at ”dersom kommunen etter en samlet vurdering finner at det kan gis midlertidig dispensasjon for omsøkt tiltak, vil vi frarå lokalisering av målemast på Gråhøgda.”

Rådmannen er ikke enig i Fylkesmannens konklusjon og mener fremdeles at en plassering på Gråhøgda ville være å foretrekke. 

Rådmannen ser selve Kvitvolaplatået som et mer sårbart naturområde enn 
Gråhøgda. Den vegen som går over Kvitvola er en enkelt anlagt seterveg, sommeråpen og med små terrenginngrep. Det er allerede eksisterende hytter, setergrender, telekommunikasjonsmast og veger i dette fjellområdet. Rådmannens vurdering er at det ikke vil være noen avgjørende forskjell i forhold til 
hensynet til å bevare større sammenhengende naturområder med urørt preg hvilken av de omsøkte tomtealternativene en målemast plasseres på. En ser heller ikke at den begrensede motoriserte ferdselen knyttet til oppføring og tilsyn som er beskrevet i søknaden bør ha noen avgjørende betydning for plassering.

På den andre siden må kommunen vektlegge Fylkesmannens vurdering, og rådmannen ser at det også kan finnes argumenter for Fylkesmannens konklusjon.
I tidligere nevnte rundskriv står det: ”I de tilfeller kommunen går mot fylkeskommunens eller sektormyndighetenes tilråding, skal vedtaket oversendes vedkommende myndighet, som vil ha en mulighet 
til å klage, jf pbl. § 1-9 tredje ledd.”
Det beskrives videre når kommunen kan forvente at vedtaket blir påklagd. I denne saken har Fylkesmannen bedt om å få tilsendt vedtak i saken så snart det foreligger. Det betyr i følge definisjonene i rundskrivet at ”klage vil bli vurdert, men at det ikke er opplagt at klage kommer. Det kan her tenkes at vi 
bare vil sjekke om kommunen har fulgt opp vår tilrådning om å sette vilkår eller lignende.”
I denne saken er det to sentrale spørsmål som må avklares. Det første er om fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det andre er eventuell plassering.
I forhold til den debatten og de innspillene som har kommet er det et viktig moment at denne søknaden ikke dreier seg om etablering av en vindmølle, men en målemast som utseendemessig er mer lik eksisterende telemaster. Dette vil ha en helt annen visuell virkning enn en vindmølle. 

Det finnes i dag tilsvarende master flere steder, blant annet på Bergeskarven og Vardfjellet/Volskaftet  uten at dette 
oppleves som konfliktfylt.
Samtidig er det et fremmedelement i et forholdsvis uberørt fjellområde, selv om det er en eksisterende veg, samt noen hytter og setrer i området.
Masta skal stå i en tidsbegrenset periode på inntil 2 år, og skal etter dette fjernes i sin helhet. Den vil ikke utløse varige terrenginngrep som veger etc. 
En målemast vil være et nødvendig tiltak for å kartlegge vindressursene i området. Utvikling av ren og fornybar energi, deriblant vindkraft, et nasjonalt satsingsområde for å sikre landets framtidige energibehov. 
Vi ser daglig i media hvordan lav fyllingsgrad i vannmagasiner, problemer med utenlandske atomkraftverk, overføringskabler etc gir kraftmangel, krisetilstander og økende strømpriser.  
Dette er utfordringer som berører både privatpersoner, fastboende, hytteeiere, næringsliv og samfunnet for øvrig.  
I et samfunnsmessig perspektiv er dette et moment som tilsier at dispensasjon bør gis.
En eventuell framtidig etablering av vindkraftutbygging i kommunen kan også få en økonomisk betydning som vil kunne betegnes som en fordel ihht §19.
Erfaringer som er gjort andre steder der det er opprettet vindmølleparker er at det har gitt til dels store ringvirkninger og bidratt til en betydelig verdiskaping i lokalsamfunnene. Det vil bli en viktig vurdering for Engerdal kommune om vi også skal søke å få ta del i noe av denne verdiskapingen.
Engerdal kommune har store arealer, og store arealer som må betegnes som relativt lite påvirket av tekniske inngrep. Femundvassdraget er varig vernet mot utbygging, vi har to nasjonalparker, flere naturreservater etc. 

Totalt er om lag en tredjedel av kommunens arealer båndlagt gjennom nasjonale 
vernebestemmelser. I disse områdene er det sterke restriksjoner på hva som kan tillates av inngrep og etableringer. Etter rådmannens oppfatning er dette også viktige momenter som må inngå i en helhetsvurdering av hvordan vi i framtida vil forvalte de ikke båndlagte arealene i kommunen.

Når det gjelder ulemper vil ei mast framstå som et fremmedelement i fjellet, og i en tidsbegrenset periode ha en visuell uheldig virkning. 

Rådmannen vurderer imidlertid ulempene som mindre enn de samfunnsmessige fordelene ved å gjennomføre denne vindmålingen. I dette vektlegges også det faktum at Engerdal kommune har andre store, urørte og fredede arealer som ivaretar storsamfunnets mål om at inngrepsfri natur skal tas vare på.

Søknaden om oppføring av en målemast og scenarioet om en mulig framtidig vindkraftpark i området har skapt et betydelig engasjement blant både fastboende og hytteeiere i området. 

Kvitvola ligger midt i utsiktsområdet for hyttefeltene i Engerdal Østfjell, og både hytteeiere og utbyggere har reagert meget sterkt mot denne søknaden. 
Det har blitt gjennomført underskriftskampanjer og framkommet sterke reaksjoner og påstander om verdifall på hytter med trusler om saksøking og erstatningskrav mot kommunen hvis det blir gitt tillatelse til å sette opp ei målemast. Kommunen må ta disse reaksjonene på alvor. Samtidig kan det ikke være slik at protester, egeninteresser og negativ medieomtale for en hver pris skal styre samfunnsutviklingen. 

Det virker også som man i en del av reaksjonene har vanskelig for å skille mellom ei midlertidig målemast og en vindmøllepark. Det er uheldig hvis det har framkommet en noe unyansert og ukorrekt informasjon, og at det av den grunn er dratt en del noe hastige slutninger. 
Samtidig har det også framkommet mange positive reaksjoner, ikke minst blant lokalbefolkningen, så bildet er noe mer nyansert enn det som kan tolkes ut av diverse innspill i aviser og media.

Det er viktig å presisere at denne konkrete saken ikke dreier seg om å ta stilling til etablering av en mulig framtidig vindmøllepark. En slik vurdering må underlegges en helt annen behandling. Engerdal kommune er nå i ferd med å revidere kommuneplanens samfunnsdel. Det vil være naturlig å ta diskusjonen om eventuell vindkraftutbygging inn i dette arbeidet, slik at det er den nye kommuneplanen 
2011-2025 som legger føringer for kommunens holdning og eventuelle arealdisponeringer i den sammenheng, hvis det en gang i framtida skulle komme en søknad om en slik utbygging.

Når det gjelder plassering mener rådmannen fremdeles at den beste og minst konfliktfylte plasseringen er på Gråhøgda. Det er også presisert fra søker at det er den mest optimale plasseringa i forhold til vindmåling. Men ut i fra at dette er et midlertidig tiltak, og med den argumentasjonen som ligger til grunn 
for Fylkesmannens tilråding konkluderes det med at Fylkesmannens ønske om en plassering ved vegen også kan aksepteres. Det må da bli en vurdering om man vil vedta en plassering på Gråhøgda og risikere at Fylkesmannen påklager vedtaket med de utsettelser og eventuelt avslag dette vil medføre, eller om man 
skal følge Fylkesmannens tilråding om plassering og få sluttført behandlingen av søknaden.

Rådmannen har, etter å ha mottatt Fylkesmannens uttalelse, vært i kontakt med søker og lagt fram denne problemstillingen.  Søker opprettholder sitt ønske om en plassering på Gråhøgda som første prioritet selv om dette kan medføre en klage og videre forlengelse av saksbehandlingstida.

Konklusjon:
Rådmannen innstiller ut fra en samlet vurdering av fordeler og ulemper på at det skal gis dispensasjon for oppføring av vindmålemast. 

Ut fra de vurderinger som er gjort i saksutredningen vil rådmannen fremdeles innstille på at masta plasseres på Gråhøgda, selv om dette er i strid med Fylkesmannens tilråding. De øvrige vilkår som framkommer i høringsuttalelsene fra Fylkesmannen og fylkeskommunen tas til etterretning.