Byggegrop for vindmøller

 

HØRINGSUTTALELSE

”KVITVOLA/GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK”

 

 

 

 

 

 

Til:

NVE, Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo

Sak:

Konsesjonssøknad for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk

Saksnr:

201101984

 

 

 

 

Forord – Engerdalssangen

Ved foten av mektige Kvitvola fjell
ved Engerens stenete bredder.
Der ligger det lunt rundt i bakkehell
små huser i spredte geledder.
Langs åen i  buktninger lange går veien
den baner seg frem
den baner seg frem
gjennom skygger fra heien.
Se dalen.

Se dalen en morgen i stigende lys
og svalende vind over skogen.
Når blomsten av nattesøvn våkner ved kyss
av solstrålekrefter fra oven.
I duften av nygro fra marker og enger
slår tiur akkorder
slår tiur akkorder
på nystemte strenger.
Se dalen

Se dalen en kveldstund i solefallsglar
om Kvitvolas skaldede panne.
Når skogen og fjellet speiler seg klar
 i  Engerens sølvblanke vanne.
Mens ørreten slår etter fristende fluer
og harelabb krysser
og harelabb krysser
de mosbløte tuer.
Se dalen.

Ved foten av mektige Kvitvola fjell
i skumrings stillhet det smiler.
En signende fred fra dalen selv
Guds fred hvor de strider og hviler.
Men folket som steller i dalens geledder
de pynter og hegner
de pynter og hegner
om Engerens bredder.
Vær hilset i dalen.

 

 

Innholdsfortegnelse

1.0 Innledning

Side 4

2.0 Utdrag for konsekvensutredningen

Side 5

3.0 Mangler og feil i konsekvensutredningen

Side 6

  • 3.1 Kvitvoladekke

Side 6

  • 3.2 Fritidsboliger uteglemt fra konsekvensutredningen

Side 7

  • 3.3 Kulturminner

Side 7

  • 3.4 Verningen av Femundvassdraget

Side 8

  • 3.5 Hytteliv og reiseliv

Side 8

4.0 Kvitvolas unike kvaliteter

Side 9

  • 4.1 Høytliggende område/snaufjell

Side 9

  • 4.2 Kulturminner og kulturlandskap

Side 9

  • 4.3 Naturmangfold

Side 10

  • 4.4 Inon og verneområder

Side 10

  • 4.5 Støy

Side 10

  • 4.6 Utsikt fra hytteområder og turområde

Side 10

5.0 Oppsummering

Side 11

 

 

 

Bilde: Illustrasjon over hvor omfattende naturinngrep en slik utbygging representerer.

 

 

1.0 Innledning

Saken er omtalt som den viktigste i kommunes 100-årige historie. Kort sammenfattet har jeg forstått at NVE sin saksbehandling og konklusjon skal bygge på hvorvidt fordelene eller ulempene veier tyngst.

Som grunnlag for beslutningen har Sweco gjennomført en konsekvensutredning, på oppdrag for konsesjonssøker Austri Vind DA. I tillegg har Finn Vaagan Rådgivning utarbeidet samfunnsregnskap lokalt, hvilket også etter mitt skjønn er et dokument som må legges til grunn for saksbehandlingen og vurderingen av fordelene og ulempene. Dette fordi konsekvensutredningen har unnlatt å konkludere på dette deltemaet, til tross for at NVE har fastsatt dette som et av de temaene som skulle utredes. I tillegg bes om at samtlige høringsinnspill blir gjennomlest, vurdert og hensyntatt.

Jeg er medlem av foreningen ”La Fjellet Leve” (heretter benevnt som LFL), og jeg er godt kjent med LFL sin høringsuttalelse. Jeg tiltrer denne i sin helhet, men velger i tillegg å sende egen uttalelse.


Kontaktinformasjon:

Avsender:          Vidar Risbakken, Arnes Veg 21, 6429 Molde
Telefon:             917 12 370
E-post:               vidar.risbakken@gmail.com

 

 

Bilde: Byggegrop for vindmølle

 

 

2.0 Utdrag for konsekvensutredningen

For utbyggingsalternativ 1 (som er konsesjonssøkers foretrukne alternativ), så finner vi følgende hovedkonklusjoner:

Fagtema:

Konsekvensgrad:

Landskap

Middels store negative konsekvenser. Vindkraftverket synes fra store deler av utredningsområdet. (NB! ny og egen metodikk)

Kulturminner og kulturmiljø

Middels (-stor) negativ konsekvens. Nærhet til fangstanlegget på Storhøa er vurdert som spesielt uheldig

Friluftsliv og ferdsel

Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et noe brukt område

Naturmangfold

 

  • Naturtyper og vegetasjon

Liten/middels negativ konsekvens

 

  • Fugl

Middels/stor negativ konsekvens for rovfugl

  • Andre dyrearter

Meget stor/stor negativ konsekvens pga. jerv

  • Samlet belastning

Jerv vurderes som følsom for flere planlagte og eksisterende inngrep i regionen. Vindkraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge.

  • INON og verneområder

Tiltaket vil medføre en reduksjon av INON sone 2 på 25,94 km2, og en reduksjon i arealet av INON sone 1 på 1,98 km2. Sanering av eksisterende ledning vil trolig medføre økt areal INON sone2 i Ulvåberget på ca. 2,2 km2, slik at netto bortfall blir 23,74 km2.

Ingen verneområder blir direkte berørt

Forurensning

 

  • Støy

Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdi på Lden 45 dB ved fasade

  • Skyggekast

Ingen bebyggelse blir utsatt for skyggekast over anbefalte grenseverdier.

  • Annen forurensning

Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv.

Liten sannsynlighet for lokal forurensning fra turbinene.

Nærings- og samfunnsinteresser

 

  • Verdiskaping hytteliv og reiseliv

Vindkraftverket er beregnet å gi 225-300 arbeidsplasser i anleggsfasen og 5-6 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra mange hytteområder. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende.

  • Landbruk

Ubetydelig konsekvens

  • Reindrift

Ubetydelig konsekvens

  • Luftfart og kommunikasjonssystemer

Kun små ulemper for luftfart.

Liten sannsynlighet for ulemper for TV-signaler


Det store spørsmålet er hvorvidt konsekvensutredningen holder en så høy kvalitet at den er egnet som et beslutningsgrunnlag for konsesjonssøknaden. Undertegnede har vært tilstede i de fleste samrådsmøtene som har vært avholdt, og Sweco har dessverre etterlatt seg et lite positivt inntrykk. For det første virket de svært opptatt av å utvikle et nært og godt forhold til Austri Vind (muligheter for flere oppdrag?), og for det andre så bærer dessverre konsekvensutredningen preg av stor mangel på nødvendig lokalkunnskap.

Når dette er sagt så konkluderes det gjennomgående negativt på alle fagtemaer, med unntak av at kommunen vil få økte skatteinntekter, samt at tiltaket vurderes som positivt i et nasjonalt og globalt perspektiv i forhold til forurensning. Sistnevnte tillater jeg meg å stille spørsmålstegn ved, i lys av den nasjonale debatten som ble reist høsten 2012 i forhold til hvorvidt vindkraftindustri i Norge i det hele tatt har noen positiv miljømessig konsekvens. Jeg viser her til bl.a. NRK Brennpunkt (sendt 25.09.12), samt også NRK Ut i Naturen (sendt 20.11.12). I tillegg har en rekke aviskommentatorer etc. satt tilsvarende fokus på temaet. Konklusjonen må være at ”de lærde strides”, og Sweco sin vurdering må sees i lys av dette.

Konsekvensutredningen trekker også frem at det vil bli mange arbeidsplasser i en anleggsfase. Dette er for det første en svært kortvarig effekt, og for det andre vil neppe særlig mange av disse tilfalle næringslivet lokalt. Dette rett og slett på grunn av at det lokale næringslivet er svært lite, og det er med stor sannsynlighet svært få lokale entrepenører som vil kunne ha en mulighet til å få tjenesteleveranser. Det virker som om Sweco i liten grad har analysert hvordan det lokale næringslivet er satt sammen.

Konklusjonen må likevel være at ulempene er beskrevet som klart større enn fordelene, når man summerer de utredede fagtemaene.

3.0 Mangler og feil i konsekvensutredningen

3.1 Kvitvoladekket

Planområdet er et fjellområde som er kjent for sitt spesielle Kvitvoladekke med moser og lav. Kvitvoladekket gir grunnlag for krevende karplanter og moser på grunn av tilsig fra kalkrike bergarter.   

Det er etter mitt skjønn ikke gjort tilfredsstillende kartlegging med vekt på naturtyper og forekomster av rødlistearter både innenfor planområdet og i aktuelle traseer for veger og kraftledninger. Kalkrike områder er ikke undersøkt med tanke på botaniske verdier.

Kvitvola er et fjell med betydning langt utover kommunens grenser, og har gitt navn til det helt spesielle ”Kvitvoladekke”. Jeg kan ikke se at dette er omtalt og utredet på en tilfredsstillende måte i konsekvensutredningen. Arkeologer vi har vært i kontakt med karakteriserer Kvitvola som et naturklenodium som burde vært fredet. Dette står i grell kontrast til følgende beskrivelse i konsekvensutredningen, sitat:

En vil normalt etterstrebe massebalanse internt i vindkraftanlegget.Ved behov for mer masse enn det som tas ut fra sprenging i selve veitraséen, kan en hente masser internt i anlegget ved å sprenge ned små koller nær veilinja eller nær kranoppstillingsplassene.Ved bygging av adkomstveien kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksternt massetak”. Sitat slutt.


Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn en ren voldtekt av hva arkeologer beskriver som et naturklenodium.

3.2 Fritidsboliger uteglemt fra konsekvensutredningen

Det er oppsiktsvekkende at fritidsboligene på Bergeseter og Veundåsen på det nærmeste er uteglemt så vel i oversikt fritidsboliger – ref. fig. 14-3 om støyutbredelse og visuelle virkninger ref. pkt. 14.7.3. Dette gjentar seg også under temaet konsekvenser for landskap. Her kan også tillegges at ingen hytteeiere fra Bergeseter og Veundåsen har deltatt i spørreundersøkelsen blant hytteeiere, så vidt jeg har brakt på det rene. Et ytterligere eksempel på uteglemmelsen finnes i pkt. 1.8:

I planområdet rundt Kvitvola er det ingen fast bebyggelse eller hytter. Nærmeste faste bebyggelse er lokalisert mot øst i Engerdal (ca. 3 km unna), samt noen hytter/gardsbruk ved Granberget mot sydvest”

Veundåsen og Bergeseteren ligger i LNF område og inngår som en svært viktig del av kulturlandskapet i og rundt Kvitvola. Ja disse seterområdene vil sågar bli nærmeste nabo til vindkraftanlegget. Som nærmeste nabo til Kvitvola er det helt naturlig at man også benytter Kvitvola som prioritert frilufts-/rekreasjonsområde.

Uteglemmelsen av fritidsboligene på Bergeseter og Veundåsen er betydelig og ikke minst en alvorlig feil fra tiltakhavers side.  Verdisetting og konsekvensgrad må revideres innenfor flere fagtemaer – herunder også støyutredning og visualisering. 

3.3 Kulturminner

Det er registrert flere kulturminner, bl.a. dyregraver på nordsiden av Kvitvola, som ligger innenfor planområdet. Dette er meddelt Sweco av Ole Martin Sponberg, men like fullt utelatt fra informasjon gitt i konsekvensutredningen. Dette dreier seg følgelig om automatisk fredede kulturminner, og må sees i sammenheng med aktiviteten knyttet til fangsanlegget ved Storhøa. Kvitvolas betydning i forhold til helheten rundt kulturminnene og den aktivitet som har foregått her for mange mange år siden synes helt uteglemt.

 

 Bilde: dyregrav registrert av lokale kjennere den 17.09.2011

3.4 Verning av Femundvassdraget

Planområdet ligger midt i verneplanområdet for Trysilelva/Femundvassdraget (Verneplan for vassdrag, NVE Altas). Verneplanområdet er meget stort (5.228 km2) og omfatter områder fra Femunden i nord til Trysil i sør.

Om vernegrunnlaget sies det (NVE.no): Den norske delen av vassdraget er viktig del av et variert landskap i innlandet, fra høyfjell til lavland. Stort naturmangfold knyttet til store innsjøer, elveløpsform, geomorfolgi og landform, botanikk, landfauna og landfauna. Store kulturminneverdier. Nærhet til nasjonalpark. Friluftsliv er viktig bruk.

Stortinget har forutsatt at verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også mot andre inngrep enn (vann-)kraftutbygging. Dette innebærer at alle myndigheter som forvalter lovverk som styrer inngrep og tiltak som kan påvirke verneverdiene, har ansvar for å følge opp vassdragsvernet. Vernede vassdrag inngår dermed som ett av mange elementer i alle sektormyndighetenes ansvar for å ivareta natur- og miljøhensyn. Verneplanene innebærer en instruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom forvaltningen av eget sektorlovverk (NVE.no).

Av enn eller annen grunn har Sweco i konsekvensutredningen unnlatt å opplyse om at vassdragsbeltet favner helt inn i det planlagte område for plassering av vindmøller. Her ligger sidenedbørsfelt med utspring og grunnvannskilder i området og som ledes inn i 3 åer (Ulvåa, Veundåa og Snertåa). Vinkraftverkets eventuelle påvirkning av Femundvassdraget er dermed i prinsippet ikke utredet, og må karakteriseres som oppsiktsvekkende!

3.5 Hytteliv og reiseliv

Den største næringa i Engerdal er knyttet til hytteutbygging, og da særlig i Engerdal Østfjell. Dette området har sin hovedutsikt mot Kvitvola, og prosjektet har forståelig nok vakt usedvanlig sterke reaksjoner blant hytteeierne og utbyggere. Prosjektet er en svært stor trussel mot fortsatt utvikling i dette området, hvor det i kommuneplan for fritidsbebyggelse er lagt til rette for at Østfjellet skal være hovedsatsningsområde for hyttebygging i kommunen i fremtiden. Konsekvensutredningen har i overraskende liten grad sett på hvilke effekter planene har hatt for denne næringen hittil, og understreker ytterligere hvor svak og mangelfull konsekvensutredningen faktisk er. Dette understøttes også av uttalelser fra ordføreren i Trysil (som uttalte seg om tilsvarende fagtema for Raskifteprosjektet), som karakteriserte konsekvensutredningen som veldig mangelfull på dette området. For ytterligere detaljer viser jeg til vedlagte samfunnsregnskap utarbeidet av Finn Vaagan Rådgivning, og gjengir følgende utdrag basert på tall innhentet fra Ravninfo:

  • Bemanning (antall ansatte) har vært bemerkelsesverdig stabilt helt frem til 2012. Her har effekten kommet senere enn effekten på omsetning.
  • Snittomsetningen for perioden 2008-2010 er 36 319 000,-. Dette er en nedgang på kr 3 908 000,- pr. år siden 2007 (før finanskrisa)
  • Omsetningen for 2011 er hele kr 11 273 000,- lavere enn snittomsetningen for de 3 foregående år (altså etter at vindmøllesaken kom). Dette representerer en nedgang på drøyt 31 % (hvilket er svært mye). Når nedgangen etter finanskrisa bare var i underkant av 10 %.
  • Til sammenligning er nedgangen i antall ansatte fra 2011 til 2012 på 24 %.
  • De ovenstående tallene er neppe tilfeldig, og dokumenterer at noe helt spesielt har skjedd i forhold til hyttemarkedet i Østfjellet.
  • Resultatet av de ovenstående utviklingstrekkene er også at selskapenes årsresultater i sum har blitt negative. Det er begrenset hvor lenge bransjen kan leve med dette.
  • Finanskrisa er hatt størst innvirkning på resultat, mens vindmøllesaken har hatt størst innvirkning på omsetning og dermed også etter hvert sysselsetting. Dette er naturlig da finanskrisa har medført fall i tomtesalg, mens byggeaktivitet (og dermed omsetning og bemanning) har kunne vært utført andre steder. Det interessante er at vindmøllesaken også har medført nedgang i omsetning/sysselsetting av den grunn at tomtesalget har stagnert ennå mer. Man nærmer seg altså den dramatiske nullpunktomsetningen. Det er derfor situasjonen har blitt mer alvorlig nå.


Etter mitt skjønn holder det simpelthen ikke mål at konsekvensutredningen for det første er mangelfull knyttet til dette fagtemaet, og for det andre så konkluderer den heller ikke. Dette er ikke tilfredsstillende når vi har snakker om svært store konsekvens for mange hytteeiere og næringsdrivende.

4.0 Kvitvolas unike kvaliteter

4.1 Høytliggende område/snaufjell

Planområde ligger i snaufjell, med Nordre Kvitvolaknappen som høyeste punkt med 1153 moh. Konsekvensutredningen sier riktignok at også Søndre Kvitvolaknappen er 1153 moh., men det er som mye annet i konsekvensutredningen feil. Riktig høyde for Søndre Kvitvolaknappen er 1134 moh. Gråhøgda som også er en del av planområdet ligger for øvrig på 1030 moh. Tregrensa i Engerdal går på ca. 900 moh., og innebærer derfor at tilnærmet hele planområdet ligger over tregrensa. Området har svært karrige vekstvilkår, og området kan aldri tilbakestilles til utgangspunktet ved en eventuell vindkraftutbygging. Et slikt prosjekt vil etterlate seg evige sår i terrenget. Dette i motsetning til hvis slike anlegg blir plassert i skogområder, jorder etc. Nettopp dette er et så viktig poeng, at det alene bør tale for at slike områder bør skånes fra omfattende naturødeleggelser. Det er vel heller aldri gitt konsesjon til områder som ligger så høyt tidligere. Det synes åpenbart at det må finnes mer egnede områder i landet for å anlegge slike installasjoner, hvor konfliktnivået er langt lavere.

4.2 Kulturminner og kulturlandskap

Planområdet er nærmest omringet av kulturminner og unike kulturlandskap. Følgende kan trekkes frem:

  • Fangstanleggene fra middelalderen på Storhøa (unikt i sitt slag i landet)
  • Dyregraver som ikke er omhandlet i konsekvensutredningen, og som må sees i sammenheng med ovennevnte fangstanlegg.
  • Pilegrimsleden fra Gudhem kloster i Sverige via Engerdal og til Nidaros kan ha gått i planområdet, uten at dette er undersøkt nærmere i konsekvensutredningen.
  • Bergesetra og Veundåsen som representerer unike kulturlandskap med Kvitvola som ”nav og hjerte”.

 

 

 

4.3 Naturmangfold

Planområdet har et unikt naturmangfold som må betraktes å være av nasjonal interesse, selv om man får en følelse av at utreder (Sweco) etter beste evne har forsøkt å ”sukre den sure pillen”. Følgende trekkes frem:

  • Det unike Kvitvoladekke (som for øvrig er mangelfullt omhandlet i konsekvensutredningen)
  • Innenfor influensområdet er det registrert reirlokaliteter for hubro, som er vurdert å være sterkt truet av utryddelse.
  • Det er også noe lenger unna planområdet registrert hekkelokalitet for jaktfalk som er vurdert å være nær truet av utryddelse.
  • Det er dokumentert tilstedeværelse av alle våre 4 store rovdyr i området (bjørn, ulv, gaupe og jerv). Jerv er klassifisert som sterkt truet. Videre anfører konsekvensutredningen at konsekvensen for de øvrige rovdyrene er ”usikker”. Det er selvfølgelig ikke tilfredsstillende at utredningen ikke gir svar på dette.

4.4 Inon og verneområder

Tiltaket vil medføre konsekvenser for inon og verneområder:

  • Inon i sone 1 og 2 blir redusert
  • Vindkraftverket blir svært synlig fra Sølen landskapsvernområde
  • Kviltvola har i seg selv så store kvaliteter at fjellet burde vært vernet
  • Utredningen er mangelfull i forhold til verningen av Femundvassdraget (Trysilvassdraget).
  • Synlighet fra Femundsmarka nasjonalpark er i svært liten grad utredet.

4.5 Støy

Utredningen er mangelfull hva angår støy, spesielt i forhold til Bergesetra og Veundåsen. En unik kvalitet for Kvitvola er at det representerer et såkalt ”stille område”. Viser for øvrig til artikkel fra DN om temaet: http://www.dirnat.no/friluftsliv/stillhet/

Utredningen virker heller ikke troverdig, når man hører erfaringer fra andre steder hvor slik anlegg er plassert: http://www.expressen.se/gt/det-danar-sa-vi-inte-kan-sova/

4.6 Utsikt fra hytteområder og turområde

Kvitvola er selve hovedutsikten fra hytteområdene både i Engerdal Østfjell og Volbrenna. Denne utsikten må betraktes å være selve hovedårsaken til at disse hyttefeltene har vært så populære å anskaffe hytter i. Dette er en unik kvalitet for Kvitvola, og det er utenkelig at det ikke finnes områder som er mindre konfliktfylte i forhold til lokalisering av slik industri.

Kvitvola er også et mye brukt turområde for både hytteeiere og lokalbefolkning, særlig på sommertid og i jaktsesongen (jaktområde). Det unike med Kvitvola er at dette er et område hvor folk både i rullestol og med barnevogn kan ta seg inn over uberørte fjellområder, og oppleve denne kvaliteten. Det er antakelig svært få fjellområder i landet som fra naturen sin side er tilrettelagt så godt for handicappede som nettopp Kvitvola. Dette aspektet synes ikke å være omtalt i konsekvensutredningen, men er like fullt et faktum og må tillegges vekt.

5.0 Oppsummering

Fordelen må som kjent vurderes å være større enn ulempene for at NVE skal kunne gi tiltakshaver konsesjon. I dette tilfellet må ulempene vurderes å være klart større enn fordelene, fordi:

  • Konsekvensutredningen konkluderer negativt på de alle fleste fagtema, og det avdekkes veldig få positive effekter (jfr. kapittel 2 i min høringsuttalelse).
  • Konsekvensutredningen er mangelfull og feil på flere punkter (jfr. kapittel 3 i min høringsuttalelse).
  • Kvitvola har unike kvaliteter som gjør at det må finnes prosjekter som er langt mindre konfliktfylte (jfr. kapittel 4 i min høringsuttaelse).

I tillegg til dette er det som tidligere nevnt omstridt hvorvidt slike vindkraftanlegg har noen egentlig miljøeffekt, jfr. bl.a. Brennpunkt som refererer til professor i klimaøkonomi Torstein Bye.

Det er også manglende dokumentasjon på at slike vindkraftanlegg er bedriftsøkonomisk lønnsomme, og jeg viser til følgende artikler:

 

 

 

Med vennlig hilsen

Vidar Risbakken

 

 

Vedlegg:

  • Samfunnsregnskap lokalt utarbeidet av Finn Vaagan Rådgivning