Volbrenna sett fra Kvitvola med Gløtvola og Femunden i bakgrunnen. Ved å klikke på bildet blir det større.

Her er Volbrenna Hytteforenings høringssvar til NVE: 

 

Til: NVE, Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo

Saksnummer: 201101984

Saksbehandler: Erlend Bjerkestrand

Høringsuttalelse

Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk

Fra: Volbrenna Hytteforening

Dato: 2. april 2013

 

Ref. epost fra Erlend Bjerkestrand 23. jan. 2013 om utsatt høringsfrist for Volbrenna Hytteforening til 5. april 2013

 

Innledning

Volbrenna hytteforening representerer festere og eiere av fritidseiendommer i Volbrenna hyttefelt. Denne uttalelsen ble vedtatt uten motstemmer på foreningens årsmøte 29. mars i år. 65 av 67 hytteeiere er medlemmer av foreningen.

Hytteforeningen stiller seg negative til utbyggingen av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, fordi vi er redde for at konsekvensene av denne vil påvirke oss i så stor grad at den form for rekreasjon vi opplever på våre hytter i dag ikke lengre vil være mulig.

Dette kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Hovedutsikten mot Kvitvola som fremstår som et uberørt fjellområde vil bli skjemmet av vindmøllene.
  • Turer til fots og med ski til Kvitvola som er et av de nærmeste tilgjengelige områdene vil miste sin attraksjon.
  • Uteliv i hyttefeltet kan i perioder med ugunstige forhold bli forstyrret av støy fra vindmøllene som forhindrer den rekreasjon vi oppsøker hyttene for å oppleve.
  • I vintermånedene med lav sol over Kvitvola risikerer vi å oppleve ubehagelige lyseffekter fra vindmøllene.
  • Opplevelsen av krystallklar stjernehimmel og nordlys på mørke vinterkvelder kan bli skjemmet av blinkende varsellys på vindmøllemastene.
  • Kulturminner og fredede områder i nærheten kan bli påvirket eller ødelagt.
  • Gyteområder i Engeråa/Stormyra kan bli påvirket.
  • Naturen vil ødelegges slik at tilbakeføring av anlegget ikke vil være mulig, kostnadene ved tilbakeføring og grunneiernes forutsetning for overtakelse er dessuten uklare.
  • Vi mener Engerdal kommune vil være bedre tent med å satse på fritidsinnbyggere og naturturisme. Vi føler det som et svik at kommunen som bortfester og selger av tomter går tilbake på sine løfter om utsyn og tilgang til Kvitvola som villmark.

Austri Vinds konsekvensutredingen innleder med «Vindkraftverket er planlagt sør i Engerdal kommune, som markedsfører seg som en villmarkskommune og satser stort på hytteutbygging. Lokaliseringen sentralt mellom store hytteområder, er en utfordring på grunn av turbinenes synlighet». Volbrenna Hytteforening kan ikke se at dette er tatt på alvor i resten av utredningen.

Utsikt og turområder

Volbrenna hyttefelt ble etablert på 1960-tallet av Engerdal kommune på kommunal grunn. Feltet er tatt inn i den kommunale reguleringplanen og forsynes med vann fra kommunalt vannverk. Hytteforeningen ble også stiftet på initiativ fra kommunen. Dette viser et stort engasjement fra kommunens side for å få fritidsinbyggere til kommunen hvor de kan trives og bidra til dens økonomi.

Hyttefelt ligger ca. 4,5km nord for der snaufjellet opp mot Kvitvola begynner. Selve hyttefeltet består av 68 hytter, mens det i grenda rundt ligger flere enkeltstående hytter, eneboliger og småbruk. Det er i følge kommuneplanen for 2009 – 2020 regulert inn ytterligere to hyttefelt i området, Gløtvola søndre med syv tomter og Volbrenna II med 69 tomter. 700m mot øst ligger Nordre vollen med ytterligere fritidsbebyggelse.

Volbrenna, Gløtvola søndre og Volbrenna II utgjør 144 bebygde og planlagte fritidseiendommer som alle ligger på sørsiden av Gløtvola med hovedutsikt mot Kvitvola i sør. Det er denne utsikten og tilgangen til det nesten uberørte området rundt Kvitvola som Engerdal kommune og andre grunneiere har solgt eller regulert for salg til de som søker fritidsbolig med tilgang til villmarka i kommunen.

Kommunen har også tilrettelagt for oppkjøring av skiløype fra hyttefelt til snaufjellet oppunder nordre Kvitvolaknappen. Om sommeren går det sti til stenlekehusene på Skjæråsen med lett tereng videre innover.Turen til toppen av Søndre Kvitvolaknappen kan tilbakelegges fra ca. 2 timer og belønnes med utsikt helt til Rondane på en klar dag.

Kommunen sier selv i sin energi- og klimaplan vedtatt 24. juni 2009 (saksnummer 07/511): «Imidlertid har Engerdal status som nasjonalparkkommune, og en evt. vindkraftutbygging vil derfor være lite sannsynlig».

Å erstatte hovedattraksjonen for disse fritidseiendommene med et av midtnorges største industriområder med tilhørende adkomstvei må anses som et stort overgrep, både mot de som har investert i eiendommer og tilbringer tid i området, og mot mot de planene som foreligger om ytterligere salg av eiendommer.

Det er derfor merkverdig at konsekvensutredningen ikke griper sterkere fatt i dette, men behandler hele området langs fylkesvei 653 fra Volbrenna til Sølenstua under ett. Det er opplagt at alle negative konsekvenser av et vindkraftverk blir mye større for området rundt Volbrenna enn området lengre vest, både på grunn av at Volbrenna ligger nærmere og fordi Volbrenna ligger sørvendt mot Kvitvolamassivet.

Salg og bortfeste av tomter til fritidsbebyggelse inkluderer også bruk av grunneiernes utmark til friluftsformål. At grunneierne nå stiller denne utmarka til disposisjon for en gigantisk industriutbygging vil forringe de kvaliteter som er lagt til grunn for investeringen i fritidseiendommer i dette området.

For de eksisterende fritidseiendommene kan konsekvensene bli mindre bruk, salg med tap i forhold nåværende verdi, og i verste fall blir eiendommene umulige og selge og vil stå til forfall. Det må vurderes om det er grunnlag for å reise erstatningssøksmål på grunn av eventuell verdiforringelse.

Dette er så alvorlige forhold at det krever en bredere konsekvensutreding enn det som foreligger. En risiko- og sårbarhetsanalyse bør gjennomføres.

Støy

Stillheten i naturen oppleves først når annen støy er lavere enn 40dB(A) (ref. http://www.trafikverket.se/Privat/Miljo-och-halsa/Halsa/Buller-och-vibrationer/Fakta-om-buller-och-vibrationer/Buller-och-bullermatt-/). Konsekvensutredningen anslår støyen som «ikke særlig merkbar (< 40dB)» for hele delområde 6 Volbrenna til Sølenstua. Volbrenna er ikke spesielt nevnt i støysammenheng, men delområde 5 Måna, som ligger i samme eller større avstand fra vindmøllene har en anslått støy på 40 – 45dB. Målingene refererer dessuten til «ved fasade», mens målemetoden det refereres til (Lden) fastslår måling i 4m høyde og skal forhøyes med 10dB ved nattetid. Siden man i slik fritidsbebyggelse i stor grad oppholder seg utendørs på dagtid i den hensikt å oppleve naturens stillhet bør det settes samme lave krav til støy om dagen som om natten. For lavfrekvent støy bør dB(C) anvendes.

For å kunne fastsette konsekvensen av støy for Volbrenna må det foretas ytterligere vurderinger med detaljerte beregninger for valgte målemetode. Kravet for å konkludere med store støykonsekvenser i fritidsbebyggelse må settes lavere enn det som er vanlig i bynær bebyggelse, der hensikten oftest er å sikre ro til nattesøvn innendørs.

I selve planområdet er støyen anslått til 50 – 60dB og høyere i nærheten av turbinene. Dette vil gjøre en vanlig samtale vanskelig, og området vil i praksis bli ubrukelig som fritidsområde. Konsekvensen blir at Volbrennaområdet fratas et av sine viktigste turområdene.

Engerdal kommunes offisielle kulturminne i forbindelse med kulturminneåret 1997, stenlekehusa i Skjæråsen, ligger kun 3km fra vindmøllene. Det er ikke utredet støynivå for denne plassen, men ut fra det som er beskrevet over er det sannsynlig at vindmøllene vil høres godt, og at bålplassen med gjestebok ikke vil bli like flittig besøkt som nå.

I anleggsperioden på to til tre år er støyen ikke vurdert. Slik som veitraseen er foreslått går den kun noen hundre meter fra Volbrenna. Selve veiarbeidet og senere transport på veien i tillegg til anleggsarbeidene i fjellet vil kunne føre til betydelig støy. I denne perioden kan det vise seg umulig å oppholde seg utendørs på fritidseiendommene med de formål man gjerne har på en slik eiendom.

Lyseffekter fra sola

I perioden sent i november til begynnelsen av februar passerer sola lavt over Kvitvola sett fra Volbrenna. Konsekvensutredningen konkluderer med at totalt antall skyggetimer ikke overstiger tyske grenseverdier på 30 teoretiske skyggetimer. Men det er ikke vurdert konsekvensene av at sola kommer og går etter som den passerer bak vindmøllene.

Den roterende skyggen fra turbinbladene er vurdert som forstyrrende inne i planmrådet, men denne kan også føre til en stroboskoplignende effekt i nevnte tidsperiode for Volbrenna. Slike effekter kan være svært sjenerende og er kjent for å kunne fremkalle eplipsi. Dette må utredes spesielt for Volbrennaområdet.

Lyseffekter fra varsellys

Det er lite strølys i Volbrenna, noe som gir en fantastisk stjernehimmel en klar vinternatt. Opplevelsen av å se Melkeveien som en hvit stripe og av og til nordlys er en viktig kvalitet for hyttebebyggelsen. Blinkende varsellys på toppen hver vindmølle vil bli en dominerende effekt i natten, og ødelegge for den opplevelsen hytteeierne har i dag. Det  må utredes nærmere om det kan brukes lys som bare slår seg på ved passering av fly. Videre må det estimeres hvor ofte og lenge disse typisk vil være påslått, spesielt på vinterstid (når det blir mørkt fra ca. kl. 15), for at tiltaket kan vurderes.

Kulturminner og fredede områder

Med Storhøas fangsgraver i nærheten er det meget sannsynlig at det finnes lignende graver også på Kvitvola/Gråhøgda. Dette bør undersøkes nærmere.

Anleggsvirksomhetens påvirkning på den fredede Femundselva og Engernvassdragets gyteområder i Engeråa er heller ikke godt nok utredet. Femundselva ligger få kilometer unna og får tilførsel av vann fra Ulvåa som samler vann fra anleggsområdet. Den planlagte veien vil gå lengsmed Engeråa og dens løp gjennom Stormyra.

Stenlekehusene på Skjæråsen med sin nærhet til anlegget er allerede nevnt.

Samfunnsregnskap

Konsekvensene på lengre sikt for Engerdal kommune er dårlig utredet, men et samfunnsregnskap laget av Finn Vaagan Rådgivning viser større inntjeningmuligheter på fritidsboliger og naturturisme, slik kommunen til nå har satset på, enn en nedprioritering av dette til fordel for inntekter fra et vindkraftverk.

Tilbakeføring

Anleggsarbeidene vil føre til utjevning av terrenget, mulig sprenging av knauser, tilførsel av steinmasser for å lage veier samt utgraving av store byggegroper som fylles med betong som fundament for mastene. Dette fører til ugjenkallelig ødeleggelse av Gråhøgda og Kvitvola. En fullstendig tilbakeføring vil være umulig, og tildekking av veier og fundamenter vil være kostbart og synlig i veldig mange år før naturlig lav og mose igjen har dekket steinmassene. Det bør i det minste stilles en økonomisk garanti for tilbakeføring, det er tvilsomt at grunneierne vil være i stand til å betale for dette etter at driften avsluttes.

Engerdal nasjonalparkkommune

Engerdal kommune søkte og fikk i 2008 innvilget status som nasjonalparkkommune. Fritidseiendommer og villmarksturisme er kommunale satsingsområder. Da er det ikke forenlig å anlegge et stort industriområde med vindmøller på et høytliggende område som vil være synlig fra så å si hver eneste fjelltopp både i kommunen og enkelte nabokommuner.

Argumentene fra Austri Vind har vært nærhet til transport av strøm og tilgang på vind. Motargumentene er at vindkraft bør anlegges på steder med bedre tilgang på vind, og at kostnadene ved bygging av tilknytningslinjer blir liten sammenlignet med totalkostnadene på et så stort anlegg. Plasseringen på Kvitvola/Gråhøgda synes å være drevet av ønsker om vindkraft i innlandet og fortjeneste på subsidiert utbygging.

Det er positivt med fornybar elkraft, men kostnadene i form av skadet natur og konsekvensene av dette vil ødelegge for fremtiden til både fastboende og fridtidsinnbyggere i kommunen.

Vennlig hilsen

for Volbrenna Hytteforening

Petter Johansen
(leder)