Vindmøller og eiendomsskatt

Den 10. mai kunne vi på nrk.no lese følgende, sitat: ” I statsbudsjettet er det varslet en mulig endring i eiendomsskatteloven. Bakgrunnen er et initiativ fra NHO. Organisasjonen foreslår å fjerne tekniske installasjoner fra grunnlaget for beregningen av eiendomsskatt. Regjeringen har varslet et høringsnotat om

saken.” sitat slutt.

Lederen for Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK), Iver Nordseth, uttaler i samme sak at, sitat: ” denne skatten er de eneste inntektene vindkraftkommunene har fra vindkraften. Det vil få uante negative følger om dette blir vedtatt, og det vil sette en stopper for utbyggingen av vindkraft i Norge.” sitat slutt.

Lørdag 19. mai fulgte Lokal-Avisa opp saken, og vi kunne over hele fremsiden lese at ”det ser mørkt ut for Kvitvola”. Selv er jeg av den formening at det nå ser lysere ut…

Nå er jeg fullstendig klar over at dette ikke på noen måte er vedtatt ennå, men det er i hvert fall ingen tvil om at skattleggingen av bl.a. vindkraftanlegg i form av eiendomsskatt er en ordning som er ”satt under press”.

Lignende utspill har også kommet fra ulike miljøer tidligere, så dette er i og for seg heller ikke noe nytt. Dette i kombinasjon med at eiendomsskatt er eneste inntektskilde for kommunene på slike anlegg, bidrar utvilsomt til å stille ennå større spørsmålstegn rundt hvorvidt det er klokt å gå inn for disse planene.

Et annet moment er at eiendomsskatt fra vindkraftanlegg er tidsbegrenset. Et vindkraftanlegg avskrives over 20 år. Takstgrunnlaget for eiendomsskatt settes på nytt hvert tiende år. Dette betyr i praksis at skatten kan være halvert etter 10 år, og bortfalt i sin helhet etter 20 år. Vel og merke forutsetter dette at det ikke

har vært reinvesteringer i anlegget. Utgangspunktet for beregningen er investert beløp, og her er det ingen indeksregulering. 

På Kvitvola planlegges i følge opplysninger fra Austri Vind en investering på 1,2 milliarder, og skattesatsen er i dag på 5 promille. Med disse forutsetningene så gir dette maksimalt 6 millioner i eiendomsskatt de første 10 årene, og dermed kanskje bare 3 millioner fra år 11 til 20. Etterpå i verste fall ingenting! Hvis vi neddiskonterer denne kontantstrømmen med en diskonteringsrente på 2,5% (som tilsvarer Norges Banks inflasjonsmål), så gir dette en nåverdi på ca. 75 millioner kroner totalt. Til sammenligning så takket kommunestyret nei til salg av sine aksjer i daværende HEAS (den 11.10.2000), til tross for at tilbudet den gang var på 77,56 millioner. Regnet om til dagens kroneverdi utgjør dette drøyt 96 millioner kroner.

Jeg simpelthen nekter å tro at dagens politikere kan vurdere det som viktigere å sitte på aksjer (nå i Eidsiva, selv om disse gir en viss avkastning) enn å ta vare på vår storslåtte natur med tilhørende fortsatt satsing på Engerdals naturgitte kvaliteter, med det inntektspotensialet som ligger i dette. 

Uansett så viser dette regnestykket at det finnes alternativer til vindkraftindustri for å bedre kommuneøkonomien, i den grad det er dette som er avgjørende for lokalpolitikernes holdning til planene.

Til sammenligning er det ca. 20-30 årsverk direkte knyttet til hytteutbyggingen bare i Østfjellet. I tillegg kommer alle som er indirekte sysselsatt. Gjennom min involvering i hyttenæringen i Engerdal, så kan jeg bekrefte at vindmølleplanene er svært uheldige for bransjen og definitivt kommer til å koste arbeidsplasser.

Dette merker vi på kroppen allerede i svært stor grad! At de ansatte i hyttenæringen fortsatt har jobb i Engerdal har naturligvis betydning for innbyggertall, skatteinngang, elevtallet på skolen, barn i barnehagene

osv. Engerdals desidert største utfordring er fallende innbyggertall. 

Jeg kan ikke skjønne annet enn at det vil være uansvarlig gambling å sette disse arbeidsplassene med tilhørende ringvirkninger på spill for et vindkraftindustrianlegg som med stor sannsynlighet gir svært få nye lokale arbeidsplasser, og i beste fall usikre og uansett tidsbegrensede skatteinntekter. I denne sammenhengen er det også interessant å lese NVEs pressemelding av 04.06.12 om at det søkes konsesjon på for mange dårlige prosjekter. 

Det er å håpe at Austri Vind nå kjenner sin besøkelsestid og trekker prosjektet på Kvitvola/Gråhøgda.

Avslutningsvis som et lite apropos; 

det er med stolthet vi engerdøler reiser oss på nasjonaldagen og synger Engerdalssangen. Så også i år. Jeg siterer fra tredje vers:

”Se dalen en kveldsstund i solefallsglar om Kvitvolas skaldede panne….”

Med ordførerens tilsynelatende bunnløse tillit til Austri Vind, så tillater jeg meg å spørre om det er Austri Vind som får oppdraget med å omskrive det tredje verset i Engerdalssangen hvis planene om vindkraftindustri

blir realisert? 

Det skal bli spennende å se hvilke beslutninger som etter hvert blir tatt ”Ved foten av mektige Kvitvola fjell”.

Vidar Risbakken